Er det virkelig mulig å leve av å være kunstner? Kunstutdanningen er, som kunstbegrepet i seg selv, i stadig forandring. Fra midten av 90-tallet ble teorien mye sterkere. Den kunsten vi så på 70- og 80-tallet var ofte kunst som ikke kunne uttrykkes kun med ord. Karikaturtegning, for eksempel, har gått fra det typiske bildet av mennesker med alpelue og langt skjegg som drikker rødvin, til nerdefolk med høyhalset pologenser og store, firkantede briller som babler i vei mot blanke lerret rammer i en uendelig strøm.

Med kunst som yrke – ingen «instant reward»

En kunstner skaper kunst fordi vedkommende gjerne vil gjøre akkurat det. Noen ganger klaffer det, og noen ganger går det helt feil. Andre ganger får man dekket utgiftene, og er man heldig får man et stipend. Hvis man derimot ikke klarer å få et stipend, sliter man som kunstner på heltid. Det betyr mer arbeid, ingen utstillinger, og man kan lett havne i en ond sirkel.

Når det gjelder livet som kunstner på heltid er ikke noe man velger for oppmerksomhetens skyld. Her finnes det ingen snarveier til suksess. Hvis du tenker på å livnære deg som kunstner, bør du først og fremst se på så mye kunst som mulig. En annen viktig ting er å oppsøke et kunstnermiljø, for eksempel i løpet av studietiden din. Det er umulig å utvikle alle disse tingene helt på egenhånd. Sammen med andre mennesker med samme interesser, kan man hente mye god inspirasjon til massevis av nye ideer.

Hvilken fremtid går kunstnere i møte?

Antallet kunstnere i Norge stiger hvert eneste år. Hvert år avslutter mer enn 120 nye kunstnerspirer studiene deres fra de største kunsthøyskolene her til lands. Flesteparten av dem lever imidlertid på minstelønn. De aller færreste av dem tjener mer enn en halv million i året. Kampen om jobbene og kunststipender får mange til å falle fra og gi opp karrieren som profesjonell kunstner. Kanskje det er smart å holde på jobben man har og så heller lære mer om kunst etterhvert?