Bruksgjenstander skal først og fremst være brukervennlige og effektive, i tillegg til at de skal være holdbare. Men det betyr ikke at disse gjenstandene trenger å være stygge. Brukskunst forsøker å bringe estetikk inn i hverdagens gjenstander. Her snakker vi om ting som verktøy eller husholdningsutstyr. Tollekniver er et av de første eksemplene på brukskunst i Norge. Andre eksempler er krukker, mugger og glass. Noen av disse tingene blir masseprodusert i dag, men finere ting blir fortsatt laget på glassverk og porselensfabrikker. Noe av dette blir betegnet som brukskunst.
Brukervennlighet og estetikk i kombinasjon
Brukskunst legger mer vekt på brukerverdi enn på estetikk, fordi tingene skal fungere i praksis, selv om de er forseggjorte. Det er likevel estetikken som skiller brukskunst fra masseproduserte gjenstander. Brukskunst er betegnelsen på ting som er mer forseggjorte. Tingene kan være unike og laget av en designer.
Et veldig vidt begrep
Brukskunst er et veldig vidt begrep, som kan dekke alt fra såper og glassflasker til fly og biler. Ordet brukskunst ble først brukt i Norge i 1912, og Foreningen Brukskunst ble etablert i 1918.
Brukskunstens formål er rett og slett å gi bruksgjenstander estetiske kvaliteter, for å gi trivsel i hverdagen. Målet er å skape gjenstander som både er brukbare og vakre. I nyere tid kan begrepet omfatte både industriproduserte gjenstander og kunsthåndverk, og de aller fleste har brukskunst i hjemmet, enten det er møbler eller små gjenstander i kjøkkenet. Brukskunst kan også være hjemmelagde gjenstander, også ting som er laget av vanlige mennesker uten kunstnerisk utdanning.
