Kinetisk kunst er bevegelseskunst. Dette er en egen kunstsjanger som både kan omfatte billedkunst og skulpturer. Målet med bevegelseskunsten er å skape et kunstverk som enten er i bevegelse, eller som skaper en illusjon av bevegelse. Her skilles det mellom de to hovedformene visuell og mekanisk kinetisk kunst.
Visuell kinetisk kunst
Visuell kinetisk kunst er bilder der øyet skaper en fornemmelse av bevegelse, selv om det ikke egentlig er bevegelse der. Ved hjelp av linjer og former på lerretet oppstår en slags illusjon som gjør at øyet tror at linjene er i bevegelse. I visuell kinetisk kunst står altså selve verket i ro, og har ingen indre bevegelse.
Mekanisk kinetisk kunst
Mekanisk kinetisk kunst er kunstverk som benytter fysisk bevegelse, for eksempel skapt av vann, luftstrømmer eller elektrisitet. Kunstverkene kan bestå 
av bilder eller relieffer som er lagt over hverandre, slik at kunstverkets utseende endres når tilskuerne går forbi. Det kan dermed skapes en tredimensjonal effekt, selv om kunstverket er laget på flate lerreter. Mekanisk kinetisk kunst kan også være verker som faktisk er i bevegelse, og verkene kan inneholde lys eller elektronikk som endrer kunstverkets utseende foran tilskuernes øyne.
Kinetiske skulpturer
Det finnes også noe som kalles kinetiske skulpturer. Disse verkene beveges ved hjelp av vann, vind eller motorer. Kinetiske skulpturer var populære fra 1950 til rundt 1970, men lages fortsatt i dag. Noen av de kjente kunstnerne innen sjangeren var Naum Gabo og Antoine Pevsner. Den første kinetiske skulpturen ble laget i 1913, av Marcel Duchamps. I dag er det mye fokus på at kinetisk kunst skal drives på miljøvennlige måter, for eksempel ved hjelp av motorer drevet av solenergi eller vindkraft.
